Hvorfor det er smart for Instagram at Facebook kjøper dem!

Et klassisk instagram... Fra Roberts Coffee på Charlottenberg. (Foto: Carsten Henrik Pihl)

Det ble i går klart at Facebook kjøper Instagram for en milliard dollar. Mye penger. Kommentarene har til nå sett på Facebooks side av saken. Men det ser ut til at man glemmer Instagram - og hvorfor det er smart for dem.

Det åpenbare er selvfølgelig pengene. En milliard - i aksjer og cash er ikke å forakte. Men like viktig er nok det punktet Instagram har kommet til nå. Som gjør at det er smart å være med på å bli kjøpt.

Instagram har nettopp lansert Android-appen sin. Den har man ventet på lenge, og så lenge Android-appen ikke var der, har man kunne sagt at "det er neste skritt".

Men så? Hvor skulle Instagram gå nå, og hvordan skulle det bli?

Burde ha webtjeneste
Instagram har for eksempel ingen fornuftig webside. Man kan ikke engang (på Instagrams sider) se bilder til en bruker i sammenheng. Det finnes ingen instagr.am/carstenhp side å gå til for å se mine bilder, for eksempel.

Alt har skjedd i mobilappene (og gjennom et forholdsvis godt API som har gitt en bunke tilleggstjenester). Men å kunne se f.eks bilder tatt på et spesielt sted, se bilene til en bruker, se hvem som kommenterer hva - som man f.eks kan i Flickr og 500px - det finnes ikke.

Slike tjenester hadde man nå måttet utvikle. Man kunne ikke bare sitte stille å se på videre, da hadde "neste" instagram tatt over og blitt det store. Eller Facebook hadde gjort noe selv. Eller kanskje Twitter - som nettopp kjøpte Posterous - som er gode på bilder.

Leke med Lars?
I tillegg det andre åpenbare: Instagram har generert en bunke brukere, men har ingen forretningsmodell. De hadde måttet finne en måte å tjene penger på.

Nå slipper man å angripe disse to store problemstillingene - som åpenbart ville krevet mye av Instagram og ville tatt tid, ressurser og ikke minst penger.

Nå kan man utvikle innenfor Facebookmiljøet. Mindre kontroll, men likevel får man også større muligheter når systemet er større. Og man får penger nå - ikke når tjenesten er "ferdig" en gang i tiden.

Og - i Facebook-kontorene lusker også Lars Rasmussen - mannen bak Google Maps (og forsåvidt Wave). Hadde jeg jobbet i Instagram hadde jeg fått med en klausul i avtale om å få jobbe med ham!


PS: Facebook får mye mer data
Et lite ps om Facebooks side. Det som har manglet i en del kommentarer - etter min mening - er å peke på hvorfor Facebook gjør dette. Åpenbart for å skape blest før de blir børsnotert. (Slik Read Write Web kommenterer her.)

I tillegg får de med Instagram sin egen bilde-app - hvis de gjør det riktig. Det vil si at de plutselig begynner å få data om hvor man er når bilder blir tatt. Ikke bare om hvor man er når bildet blir lastet opp. Dette vil være ekstremt viktige data for Facebook å få.


Her er forresten mine første inntrykk av Instagrams Android-app. En app som vinner på fart!

Oppdatert: Her er en god kommentar fra Om Malik i GigaOm om hvorfor FB kjøper.

Read more...

Instagram for Android - de første inntrykkene

Morgenstemning med Instagram og Lo-Fi-filter.

I går kom Instagram for android, og dermed kunne vi "robot-brukere" få vite hva alt "hooplaen" gjelder. Og Instagram leverer, ikke på effekter, men på fart!

Nedlastning fra Google Play gikk fint, selv om jeg så at Droidnytt ikke var så fornøyd (og overskriften der er jo helt håpløs, har vært mange retrobilde-apper til Android lenge!) Til min Galaxy Nexus var det ingen problemer å laste ned fra Play.

Selve kameradelen på appen er grei, og effektene de samme som man f.eks finner på Vignette og Pixlr-o-matic som er to av de beste "effektappene" på Android etter min mening. Ser at noen klager på at Instagram for Android ikke har Tilt-Shift. Hadde jo vært morsomt, men "frankly my dear, I don't give a damn".

Superrask
Men der Instagram er disse to fullstendig overlegen er farten! Oppstart, bildetagning og effekter kommer på uten opphold. De andre programmene har en viss prosesstid, men Instagram leverer umiddelbart. Flickr-appen er jo helt håpløs mht bildetaging. Fungerer bare for opplasting til Flickr!

Opplasting går også (tilsynelatende) kjapt. Dermed har det blitt en favoritt hos meg etter bare 12 timers bruk! At appen lagrer originalbildene i Camera-folderen er også et pluss. Gjør at man for "strøbilder" kan bruke Instagram som hovedkamera-app.

Ja, jeg tror jeg ville brukt Instagram til mitt Pola365-prosjekt hvis jeg skulle valgt i dag. Farten er årsaken! (Brukte Vignette for Android da, les mer om det her.)

Det sosiale aspektet
Det sosiale aspektet er også morsomt - å følge andres Instagram-strøm. Hvor morsomt det er over tid, er jeg usikker på. Merker at jeg f.eks på Flickr er veldig av og på. Men bildene dukker jo opp via Twitter og Facebook også - mine hovedstrømmer.


Brukervennlighet
Jeg ser også at Droidnytt (se over) klager over at appen er "u-androidsk". Det skjønner jeg ikke helt. For det første: Er det noe som er "Androidsk" - apper har ulik UI hele tiden. For det andre - fungerer smertefritt, i allefall på min Galaxy Nexus.


Flipboard ruler!
Der Instagram leverer er via Flipboard for Ipad (ikke Androidprogramvare, men likevel). Flipboard er en flott bildeviser, både for Flickr, og nå for Instagram. Eller funksjonen "All photos" - der den henter bilder fra alle sosiale nettverk man er på - Instagram, Flickr, Twitter, 500px, FB etc.

Og ja - jeg er carstenhp på Instagram også.

Read more...

Hvordan finne gode bilder på Flickr

Nytt: På Flickr kan man finne en rekke bilder med Creative Commons lisens. Også ganske nye bilder. I skrivende stund er dette bildet kun noen dager gammelt. Det er bilde av Audi R18 bilen som vant 24-timers løpet på Le Mans 2011. (Le Mans 2011, Foto: Allesandro Prada. Tilgjengelig under  CC BY SA lisens.)


Dette linklisten til et foredrag jeg holdt på et internseminar for NITO 15. juni 2011. Foredraget omhandlet Flickr og hvilke bilder man der finner som man kan bruk lovlig i ulike sammenhenger.

Nito, a gallery on Flickr.

Innledningsvis viste jeg noen ulike bilder som alle ligger på Flickr, og som alle har Creative Commons lisens. Se miniatyrer over, og se bildene her.


Hvilke bilder kan man lovlig bruke?
Bilder som ligger i Flickr Commons en "almenning" med bilder som blant annet Library of Congress tok initiativet til. Bildene her legges ut av ulike institusjoner, først og fremst museer og arkiver.

Bildene på Flickr Commons har "No known copyright restriction". Det betyr at bildene kan brukes fritt.

Årsaken til at bildene har denne lisensen kan være ulike: Bildene kan være så gamle at verket har "falt i det fri"; det kan være vanskelig å finne ut hvordan copyright situasjonen er for bildene, institusjonen som frigir bildene har copyright, men vil ikke håndheve. Se mer på Flickr Commons




Første romfergeoppskyting i 1981.
Foto: NASA Commons


Gode kilder på Flickr Commons:

• Library of Congress
• National Maritime Museum - det britiske sjøfartsmuseet
• NASA
• San Diego Air and Space Museum
• Bergen Bibliotek
• Det nederlandske nasjonalarkivet

Et lite knippe av instiusjonene som finnes på Flickr Commons

Se full liste her



Ellers på Flickr
Utenom Flickr Commons finnes det også en god del gode baser på Flickr med bilder som kan brukes.

Bildene er lagt ut av institusjoner etc, og er ofte lagt ut med Creative Commons lisenser (se under).

• Nasjonalbiblioteket
• Riksarkivet
• Oslo byarkiv - NB: bildene her ligger ute med "Non Commersial" lisens, og kan ikke brukes kommersielt.
• Trondheim Byarkiv
• NRKBeta - Mye gode teknologibilder
• NASA Goddard Space Flight Centre - en annen divisjon av NASA, med litt andre bilder enn over.

Et lite utvalg av Trondheim  Byarkivs bilder.

Bilder med Creative Commons lisens
En annen mulighet er å finne bilder som er lagt ut med Creative Commons-lisens. Creative Commons er en internasjonal organisasjon som mål å fremme delingskultur der skapende mennesker kan finne hverandre og hverandres verk.

NB: Creative Commons er ikke en lisens, men et knippe lisenser med ulike rettigheter for brukerne.


To måter å finne  bilder på Flickr med Creative Commons lisens:

1) Bruke Flickrs søkefunksjon. Trykk da på "Search", og i valgsiden som nå kommer opp må man scrolle litt ned og finne punktet for å finne kilder med Creative Commons lisenser. Husk å huke av for å finne bilder som kan brukes kommersielt.

2) Bruke Creative Commons egen søkeside: http://search.creativecommons.org



Denne siden søker i blant annet Flickr, men også f.eks på Google. Husk også her å huke av for bilder som kan brukes kommersielt.



Om lisensene og hvordan de skal brukes
Se full liste hos Creative Commons Norge


Lisensene er bygget opp av flere deler.

Det viktigste for å bruke bildene i kommersiell sammenheng er å sjekke at bildene kan brukes kommersielt - mao at de ikke er har et "NC - Non Commersial" lisenselement.



De vanligste lisensene å bruke i kommersiell sammenheng er da:

• Navngivelse - CC BY: Navngivelseselementet (BY) vil alltid være med, og innebærer at det er påbudt at opphavsmannen oppgis. (Dette er uansett i samsvar med norsk lov.)

• Del på samme vilkår: - CC - BY - SA: Lisenselementet "del på samme vilkår" innebærer et påbud om at gjengivelse og bearbeidelse av verket skal spres på samme måte som det opprinnelige. Mao med samme lisens videre: "CC BY SA".

For å kunne bruke et verk med en Creative Commons-lisens skal du, i samband med bruken, oppgi:

1. navn (eller kjennetegn) på opphavsperson;
2. tittel på verket;
3. lenke tilbake til det originale verket;
4. lisensen som verket gjøres tilgjengelig under, med lenke til Commons Deed.

For hvordan man gjør krediteringen i praksis, se Creative Commons norske sider:
- For trykte publikasjoner
- For nettsider

NB: Kravene kan kanskje virke litt strenge. Men på den annen side - som "betaling" for å bruke bildene, er dette en grei pris!


Fotointeressert: Les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om den norske fotoarven og hvordan (les: Hvor dårlig) den er ivaretatt. Se også debatten i kommentarfeltet!

Read more...

Gutten i røyken!

McDonnell Douglas : F/A-18 : Hornet, originally uploaded by San Diego Air & Space Museum Archives.

Måtte bare legge ut dette bildet på bloggen, for synes dette var utrolig kult bilde.

Litt TopGun-aktig. Men når man ser på bildet, kan man tenke på at de som jobber som "parkeringsbetjenter" på hangarskipene er 19-20 år, og skal sørge for at flyene rygger inn på riktig plass - og ikke faller i vannet.

Snakk om å gi ungdom ansvar!

Bildene er fra San Diego Air and Space museum. Og ligger på Flickr Commons!

Via Flickr:
Catalog #: 00045713
Manufacturer: McDonnell Douglas
Designation: F/A-18
Official Nickname: Hornet
Notes: DIO
Repository: San Diego Air and Space Museum Archive

Read more...

De vanskelige metaforene

Språklige bilder er ikke lett. Særlig ikke fordi de ikke er ment bokstavelig.

Metaforer er noe kommentatorer og journalister liker. For med et språklig bilde - i overført betydning - kan man sette noe i perspektiv, og gi en spiss på kommentaren. Samtidig er metaforer vanskelig - for de må ikke bli misforstått av mottageren.

I Aftenposten idag 11. februar har vi fått et tydelig bevis på at metaforer kan misforståes. Erik Nadheim - en av søkerne til stillingen som leder av Datatilsynet tar et oppgjør med det han kaller «de voksne mobberne» på internett.

Selve argumentasjonen til Nadheim går jeg ikke inn på her, det har f.eks Vampus (aka Heidi L. Nordby) gjort på en god måte her. 

Men Nadheim har både i sitt innlegg og senere i nettmøte i Aftenposten hengt seg opp i særlig et utsagn. Nemlig at daværende kommentator Are Slettan skrev: «å ansette Nadheim som vaktbikkje for personvernet, vil være som å vigsle Varg Vikernes til biskop» 

Dette gjør Nadheim til et poeng i sin kronikk i Aftenposten: 

«Are Slettan skrev i sin blogg 26. mars at «å ansette Nadheim som vaktbikkje for personvernet, vil være som å vigsle Varg Vikernes til biskop». (For den som ikke husker: Vikernes ble dømt til 16 års fengsel i 1994 for drap og kirkebranner. Rettspsykiateren mente at han hadde mangelfullt utviklede sjelsevner.)» 

Og han gjentar dette i nettmøtet på Aftenposten.no senere samme dag:

«Om meg ble parallellen med Varg Vikernes brukt» - her gjengitt i skjermdump tatt av Anders Brenna: 

Sammenligner ikke Vikernes, men utnevnelsen

Men har Slettan sammenlignet Nadheim med Varg Vikernes? Nei, mener jeg. Det Slettan gjorde var å bruke en sammenligningsmetafor. Egentlig en utbygget variant av «Det er som om bukken passer havresekken».

Slik jeg leser Slettan, var han ikke ute etter å si at Nadheim var som Varg Vikernes. Like lite som han mener at sjefen for Datatilsynet er en biskop. 

Slettan forsøker bare å vise de absurde i situasjonen som ville oppstå hvis Nadheim ble utnevnt til leder av Datatilsynet. Og en slik utnevnelse ville være like absurd som en vigsling av Vikernes til biskop. Det er altså selve utnevnelsen som sammenlignes. Ikke personene eller stillingen.

Slettan kunne skrevet: «Det er som om bukken skulle passe havresekken». Da tror jeg neppe Nadheim ville påpekt at han ble sammenlignet med en geit.

Variasjon og nyskaping

Men bukken og havresekken er et gammelt bilde, og journalister liker å finne på nye bilder. Derfor forsøker altså Slettan å finne et bilde som uttrykker det samme. Og han finner Varg Vikernes som vigsles til biskop. Han kunne for eksempel skrevet at «som om Carl I Hagen blir ny leder av NOAS» men gjør ikke det.

Og det er her Slettan kanskje beveger seg ut i farlig farvann. For jo lenger ut man strekker seg, jo vanskeligere er det for mottager å oppfatte at man kommer med en metafor - altså et språklig bilde - og ikke med en ren sammenligning.

Ytterpunktet er Hitler. Uansett hvor godt man selv mener at bildet er - det vil aldri fare godt av sted å starte med «det er som om Hitler skulle...». Det vil falle, og folk henger seg opp i Hitler - ikke sammenligningen. Det samme med nazistene og gasskammere.

Er Vikernes-metaforen for drøy? Jeg mener ikke det. Den nærmer seg etter min mening kanten, men er ikke over. 

Read more...

TXT FTW - Hvorfor ren-tekst-filer gir bedre manus

WriteMonkey gir full fokus på teksten. 

I det siste har jeg blitt mer og mer glad i text-filer. Altså i .txt-format. Filer der teksten bare er rent tekst og uten formattering.

Hvorfor? Jo, fordi da kan man konsentrere seg mer om teksten når man skriver. Det er få forstyrrende elementer som halvfet, kursiv etc. Dermed kommer teksten i fokus, oppbyggingen og argumentasjonen. Skrivingen går kjappere og blir etter min mening mer poengtert.

Selvsagt må tekst formatteres når den skal presenteres, men det er stort sett kjappere å gjøre det i ettertid, enn å blandet dette inn i selve skriveprosessen. For hvis man stadig vekk skal endre formattering, stiler etc, blir man distrahert og får fokus på utseende, ikke innhold. Tekster blir, etter min mening, derfor bedre når alt «unyttig» er ute av veien.

Full og enkel synkronisering
Videre er det med txt-filer kjapt å synkronisere filer mellom ulike platformer som jobb-PC (med Windows), Ipad og hjemme-PC som går på Ubuntu. TXT-filer er små og snertne, og synkes raskt mellom de ulike plattformene. Man får også åpnet filene nærmest hvor som helst. Hvis man baserer seg på for eksempel kan man jo risikere at filene ikke kan la seg åpne.

Tekstbehandlere
Kjernen i en slik tilnærming til teksten, er selvsagt å ha gode tekstbehandlere - i sin reneste form. Der teksten står i høysetet, ikke formatteringer. I tillegg må det synkes. Her er en kjapp beskrivelse av hvordan det hele er bygget opp hos meg:

Statistikknerder får sitt i WriteMonkey

PC: På windows-pc-en bruker jeg WriteMonkey. Et program som er ren tekstbehandler, ikke noe mer. Du kan velge å la Writemonkey dekke hele skjermen når du skriver, uten forstyrrende menyer eller annet. Write-monkey har en rekke gode funksjoner for selve tekstbehandlingen. Det er spesialvinduer for å hoppe mellom avsnitt, telle ord (totalt, pr minutt mm).

En annen fordel med WriteMonkey er at det ikke kreves installasjon for å bruke programmet. Exe-filen er på 1,5 MB, så jeg har min fil liggende i Dropbox. Dermed kan jeg bruke den fra nesten hvor som helst jeg er.

Ubuntu-PC: WriteMonkey finnes dessverre ikke for Ubuntu, her bruker jeg FocusWriter. Et ganske likt program som writemonkey - også gratis. Du kan bruke fullskjermmodus og også ha meny. Programmet har de samme funksjonene som WriteMonkey for ordtelling.

PlainText er enkelt og greit. Du kan ha lagringsmenyen til venstre eller tekst på hele skjermen.

Ipad: PlainText. Et enkelt og gratis program som skriver i - ja nettopp - ren tekst. Ingen formattering, bare tekst. Men uhyre enkelt og greit å bruke.

Det finnes andre gratisprogrammer og betalprogrammer - både med og uten formattering. Men jeg ser ikke at programmene gir meg noe ekstra.

På Mac finnes blant annet Omniwriter som gjør noe av det samme.

Synkronisering = Dropbox
Kjernen i systemet er Dropbox. Der lagrer jeg alle filer jeg skriver på denne måten. PlainText for Ipad krever Dropbox for å lagre filer. Dropbox må altså være installert på iPaden før du starter opp PlainText. PlainText lager en mappe som heter "PlainText" i din Dropbox-folder, og der legger den alle dokumentene. Du kan finne ditt eget navn, og lage undermapper i mappen for å få litt struktur.

Med Dropbox på PC-ene som brukes, er filene alltid tilgjengelig. Og de er tilgjengelig på Dropbox på nettet. Og en TXT-behandler finner man alltid.

Formattering
Men hva med formattering, sier du - noen ganger er det vel greit å legge inn formattering av mellomtitler, uthevede ord etc?

Jo, noen ganger kan det være greit, men duverden så få ganger det egentlig er det.

Men hvis man trenger det, så er det muligheter. Den beste er etter mitt synspunkt å bruke Markdown-syntax. Markdown er et enkelt formatteringspråk som kan se ut som en blanding av Wiki-kode og HTML. Tanken er at det er kjappe koder som kan skrives inn og som gir de samme kodene.

I mange CMS-er konverteres Markdown automatisk til HTML, andre ganger må man evt gå via en egen konverterer på nettet. WriteMonkey har også en fin mulighet til å eksportere dokumenter med Markdownkode til formatterte MSword-dokumenter, eller å sende ferdig formattert side til browser - der er det bare å kopiere koden over i CMS-en du bruker.

WriteMonkey kan også bruke Textile markup-språket

Den store fordelen med å bruke markdown er at man bruker (tilnærmet) vanlige taster til å skrive koden, og det går fort. I stedet for å skrive HTML for eller , eller huske om programmet man er i trenger ctrl + B, ctrl + F eller en kombinasjon med Shift for å lage uthevet skrift, så skriver man ** før og etter ordet(ene) man vi ha uthevet. Mye kjappere og mye bedre.


Dessuten fokuserer man på struktur og ikke på utseende. Og det er jo det som er det riktige, mener jeg.

Steve Rubel har laget en lang ode til Markdown her.

I både WriteMonkey og FocusWriter kan du endre farger på bakgrunn og tekst. Dermed kan nostalgikere gå tilbake til klassisk grønt og svart.

Read more...

Grefsenkollen - flott sted for utflukt!

Middag på Grefsenkollen. Husk å respektere bålforbudet mellom 15. april og 15. september!

En liten meningsutveksling mellom Even S Roland og undertegnde førte til at han lurte på hvordan man kommer seg til utkikkspunktet på Grefsenkollen i Oslo. Her er forklaringen - kanskje det greieste å gjøre det slik.

Read more...